Blogg: Nok et vellykket NM

Norgesmesterskapet i poker er over, og det er på tide å ta et tilbakeblikk. Kjetil Flåten blogger fra sitt besøk i Dublin.

Artikkelen oppdateres senere med bilder

Før vi kommer så langt som til Dublin tar vi en kort tur innom London, hvor jeg var en uke før ferden gikk til naboøya og NM i poker. Denne uken startet med et par dagers ferie med venner, før PokerStars EPT London startet og det ble en uke med jobb.

Uken gikk med til å følge turneringen, hvor mange nordmenn deltok. Det ble ingen kjempeturnering sett med norske øyne, med et hederlig unntak av Annette Obrestad sin 23. plass. Jeg fikk gjort flere interessante og morsomme intervjuer i London, som dere vil få høre på IntelliPoker.no i ukene fremover. Her blir det alt fra Vanessa Selbst sitt synspunkt på å få pris for å være dame i et mannsdominert pokermiljø til Lex Veldhuis sine meninger om fotball og kampsport.

Samme dag som finalebordet i PokerStars EPT London ble spilt pakket jeg kofferten og satte kursen mot Dublin. Det startet ikke veldig bra med en usedvanlig treg utsjekk fra hotellet og en enda tregere taxisjåfør til togstasjonen. Jeg misset ikke bare ett, men to tog. Derfor var jeg sent ute når jeg omsider kom til innsjekken, og fikk lov til å gå i en mye kortere kø. Dette hjalp lite, for når jeg kom frem til skranken var jeg fire minutter for sent ute, og dette var tydeligvis en liten evighet. Det var bare å bla opp straffegebyret på £65 og vente en time på neste fly.

Tilbake i kjente omgivelser

Bonusen var at jeg nå hadde reisefølge. Jeg møtte Ørjan Skommo og Mads Åmot ved gaten, og vi delte drosje ut til Citywest Hotel hvor NM også i år skulle arrangeres. Jeg spurte pent i skranken om jeg hadde fått et fint rom, ettersom jeg var meget fornøyd med rommet jeg hadde i fjor. Trikset, om det kan kalles det, så ut til å virke og jeg fikk et annet rom enn det jeg opprinnelig var tildelt. Om det var tilfeldig eller en liten spøk fra damen bak skranken vet jeg ikke, men jeg endte faktisk opp på det samme rommet som jeg var så fornøyd med for ett år siden.

Med bagasjen trygt på rommet og de krøllete skjortene pent på plass i skapet var det på tide å finne frem tøflene og ta seg en tur ned til spillelokalet. Selv om jeg visste hva som ville møte meg klarte jeg likevel ikke la være å bli imponert. Selv etter en uke med EPT på fasjonable Victoria Casino i London føltes det som å ta flere trinn oppover på skalaen både med tanke på størrelse og profesjonalitet. NM i poker har utviklet seg til å bli en av de beste turneringene i verden på mange områder. Utstyr, service og alt som har med selve spillingen er rett og slett helt i verdensklasse!

Trippelmester i første øvelse

Det var bare noen minutter til første NM-øvelse skulle starte. Som så mange ganger tidligere var det Fixed Limit Holdem som var først ut. Feltet var ikke av de største, men likevel var det flere kjente fjes på samtlige bord som var i gang. Jeg var fortsatt usikker på om jeg skulle spille selv, og etter en kjapp runde i lokalet gikk jeg tilbake til hotellbaren hvor flere satt og spilte den nye farsotten Open Faced Chinese Poker, eller bare OFC. Spillet har blitt så populært at flere mindre grupper valgte å kjøpe seg inn en time forsinket til turneringen bare for å spille OFC en stund til.

Jeg valgte også å kjøpe meg inn til slutt. En drøy halvtime etter start fikk jeg min første billett i registreringsdesken og fant mitt sete. Jeg fikk et bra bord hvor vi hadde det veldig moro. Med plass mellom Helge Stjernvang og Ole Langmyhr er det ikke vanskelig å kose seg, og praten gikk løst slik den gjerne gjør under NM. Alle er der for å kose seg, og stemningen er helt overlegen alt annet jeg har opplevd på andre turneringer ute i verden.

Turneringen gikk ikke videre bra for min del, og jeg ble slått ut rundt 30. plass. Min personlige mening er at vi burde fått en bedre blindestruktur. 30 minutters perioder er litt stusselig for en NM-øvelse, og det tok ikke lang tid før gjennomsnittet var veldig få bigbets. Etter noen få timers spill og hele veien inn til mål var det for lite spillerom for gjennomsnittsstacken, og tilfeldighetene fikk en litt for viktig plass. Mange reiser tidlig til Dublin for å spille denne øvelsen, og ingen av de har dårlig tid. Derfor håper jeg å se en bedret struktur i neste års NM.

Seieren i turneringen gikk til Torstein Iversen, som dermed ble den første i historien til å bli trippel Norgesmester i poker! Han slo langt fra ukjente Åge Ravn i kampen om tittelen, og etter en liten stund hvor det bølget frem og tilbake festet Torstein grepet etter en stor pott han vant med set over set.

Poker døgnet rundt

Det er ingen hvile for pokerspillere på jakt etter neste seier. I løpet av NM-uken, eller de ni dagene det faktisk varer, var det satt opp hele 56 turneringer. Dette gjør Norgesmesterskapet i poker til Europas største pokerfestival målt i antall turneringer. Den gamle rekorden til World Series of Poker Europa skulle slås med over tyve turneringer om alle hadde blitt gjennomført. Tre turneringer måtte dessverre avlyses på grunn av mangel på dealere og plass rett og slett, men rekorden ble likevel slått med god margin.

På søndag, den andre spilledagen, var det derfor fullt program. Rosinene i pølsa var to nye NM-turneringer. Første runde i Heads Up No Limit Holdem ble spilt, med mange tette og spennende dueller. Hele tre dueller i første runde var mellom tidligere Norgesmestere! Størst forventning var det til kampen mellom tittelforsvarer Eirik Rud Iversen og vinner av samme turnering fra 2010, Mads Åmot. Det ble seier til Mads, som gikk videre til neste runde.

Noen ny tittel fikk ikke Mads med seg. Den gikk til en spiller som var regnet som forhåndsfavoritt av mange, Pål Strand Larsen. Hans motstander i finalen var en outsider som overrasket mange. Mari Olsen kvalifiserte seg gjennom IntelliPokers kampanje Norsk Heads-Up Liga, og slo ut den ene profilen etter den andre på veien mot finalen. I semifinalen var det PokerStars-proff Johnny Lodden som måtte se seg slått, men Pål Strand Larsen ble altså for sterk i den siste kampen.

Ny andreplass til Gudfaren

Den andre NM-turneringen som startet søndag var også den minste. H.O.R.S.E. utfordrer spillerne ved at det veksles mellom fem pokervarianter, noe som antagelig skremmer mange. Andre velger å stå over turneringen på grunn av prisen det koster å delta. To tusen euro setter denne turneringen på toppen av prislisten for uken, sammen med High Roller-turneringen som ble arrangert noen dager senere. Den hadde syv spillere, denne fikk 32 deltakere. Med en mer fornuftig innkjøpspris tror jeg denne turneringen vil mer en doble deltakerantallet, noe øvelsen fortjener.

Finalebordet, hvor vi så profiler som Odd-Erlend Jensen, Mikal Blomlie og Vegard Nygård ryke ut, ble først spilt noen dager etter starten på grunn av at mange hadde andre turneringer å gjøre seg ferdige med. Kampen om seieren skulle stå mellom Tarjei Forus og mannen som omtales som Gudfaren av norsk poker, Thor Hansen. Det er liten tvil om Thors posisjon i miljøet når Tarjei selv uttalte «Alle her ønsker at Thor skal vinne, og selv om det høres merkelig ut så gjør faktisk jeg det også på mange måter.»

Seieren gikk likevel til Tarjei, som sto for ett av de virkelig store comebackene i NM-historien. Etter flere timers spill på finalebordet var han nede i bare 4800 chips og hadde stø kurs mot tilskuerplass før han snudde skuta og kjempet seg tilbake. Heads up-duellen mot Thor varte lenge og skiftet frem og tilbake mange ganger, men etter en nøkkelpott i stud high/low hvor Tarjei var all in med to par mot Thors drag til flush, straight og low uten å treffe ga han aldri opp ledelsen. Den siste potten kom i omaha high/low hvor Tarjei med QQT2 med kløver slo Thors T7 i kløver med lavdrag på 9-8-6 med to kløver. Turn var en åtter, og damen på river avgjorde det hele. Thor var nære på å kaste på river med bare noen få tusen chips igjen, men valgte til slutt å syne seg all in, og gratulerer sin overmann. Thor var skuffet over nok en gang ha mistet seieren i sin favorittgren på målstreken, akkurat som han gjorde i 2010 når Jan-Erik Sørensen tok seieren i samme turnering.

De to siste NM-øvelsene som ble ferdigspilt før hovedturneringen var Pot Limit Omaha, hvor Paul Myklebust vant sin første NM-tittel etter å ha vært nære på tidligere år, og dames egen turnering som ble vunnet av Kristine Dalen.

Mer enn bare poker

Mange tok seg også god tid til å oppleve Dublin mellom slagene ved pokerbordet. Flere reiste over til den grønne øya tidlig for å få med seg St. Patricks-helgen og selvsagt selve dagen som bare kan sammenliknes med vår 17. mai. Det er parader og show hele dagen, og selvsagt et yrende liv på alle byens pub'er hele kvelden og natten.

Flere kvelder var det også offisielle fester i regi av NM og dets sponsorer, så det manglet ikke på utenompokerlige aktiviteter for de som ønsket det. I tillegg var det morsomme aktiviteter som NM i raffle, eller liars dice som det er bedre kjent som. 25 spillere samlet seg i lobbyen på hotellet og trillet terning i timesvis for å kåre en vinner. Og vinneren ble en meget lykkelig Helge Stjernvang.

Underveis var jeg også med på en annen meget hyggelig seanse. Først ble jeg sammen med Sigurd Eskeland, Andreas Torbergsen, Pål Skjønberg Løvik og Mads Åmot valgt inn som det første styret til nystiftede Norsk Pokerforbund, før jeg på lørdagen hadde æren av å lese opp begrunnelsene og innlemme de tre første medlemmene til Norsk Pokerforbunds Hall of Fame. Det var tre overraskede, glade og meget verdige medlemmer som mottok sine diplomer. Frode Fagerli for sin enorme innsats for pokermiljøet gjennom mange år, og da spesielt for hva han har klart å utrette med Norgesmesterskapet. Thor Hansen var nærmest selvskreven for sin posisjon i miljøet og sine resultater, og Annette Obrestad som i en alder av bare 24 år allerede har vunnet mer enn noen annen norsk pokerspiller i live turneringer, i tillegg til de utallige gevinstene online.

Endelig Main Event

Hovedturneringen startet onsdag, og med det var det plutselig merkbart flere nordmenn på det enorme hotellet. Dette er det tolvte året NM i poker blir arrangert, og hvert eneste år har det blitt satt ny deltakerrekord. Fjorårets 1074 spillere kunne bli vanskelig å slå, men det gikk fint også denne gangen. Fasiten ble utrolige 1142 spillere fordelt på to startdager!

Etter tre fulle dager med pokerspill var det klart for finalebord på NMs siste dag. Den store historien var at fjorårets bronsevinner Roar Aspås nok en gang hadde klart å ta seg hele veien til et nytt finalebord. Å klare dette to år på rad i en turnering med over tusen spillere skal være bortimot umulig, og Roar fortjener all den skryt han kan få for denne bragden. Dessverre for han ble det heller ikke seier på andre forsøk.

Med Aspås ute av seierskampen lå favorittstempelet hos Erlend Melsom. Med ekstremt gode turneringsresultater både live og online mente mange at veien mot den første NM-tittelen lå åpen foran han. Slik skulle det ikke gå, og Erlend måtte nøye seg med en tredjeplass i turneringen. Seieren gikk til Anders Smådal, som dermed tar over tronen etter Steffen Retterholt som vant for ett år siden.

Å kåre en vinner i hovedturneringen er selvsagt en perfekt avslutning på en fantastisk uke, men det var likevel litt kjedelig å se hvor mange som hadde brukt søndagen til å reise hjem til Norge. Det er delte meninger om hovedøvelsen burde starte showet, slik at finalen spilles midt i uken når det er mest mulig mennesker på plass. Dette vil muligens også øke deltakerantallet i flere av de andre turneringene også. Spørsmålet er om det er noe behov for dette når fasiten viser godt over 6000 spillere totalt i de turneringene som ble arrangert.

Perfekt avslutning

Selv fikk jeg en hyggelig slutt på uken, selv om jeg var langt unna finalebordet i hovedøvelsen. Det var satt opp en sideturnering i spillet Sviten Spesial, et spill jeg har lært meg og spilt litt det siste drøye året. Spillet stammer fra kortklubben Sviten i Stockholm, derav navnet. Antageligvis er et mer passende navn Drawmaha ettersom det er et split-spill mellom gode gamle fem korts mørkpoker og pot limit omaha. Moro er det, og jeg har sjeldent kost meg så mye på et finalebord noen gang. Det var naturligvis ingen demper at jeg sto igjen som vinner til slutt heller.

Dermed var det en glad med sliten mann som reiste til flyplassen dagen etter. Noen timers venting på Kastrup i København senere var jeg hjemme i min egen stue. Etter to og en halv uke på reisefot merket jeg for første gang at jeg var ganske mettet på poker og nøt noen rolige påskedager sammen med familie og venner. Nå som hverdagen er tilbake sitter jeg igjen med det klare inntrykket at vi nordmenn er utrolig priviligerte som har et slikt arrangement som NM.

På tross av hindringene vi møter politisk her hjemme i Norge knuser vi stadig rekorder. Jeg må nevne at det ble satt europeisk rekorder også på cashbordene, som holdt spillet i gang fra første kort ble delt ut den første fredagen til siste kort ble delt ut natt til mandag over en uke senere. På det meste var det etter det jeg har hørt nesten 60 cashbord i sving samtidig. Begge disse skal være rekord, og sier sitt om interessen for kortspill blant nordmenn.

Kom tilbake neste år!

Derfor håper jeg at alle dere norske pokerspillere er stolte av hobbyen eller yrket deres, og fortsetter å kose dere med spillingen. Som styremedlem i Norsk Pokerforbund er det nå min og resten av styrets oppgave å kjempe for å bedre deres vilkår for å kunne spille under bedre forhold hjemme i Norge. For å gjøre den jobben lettere trenger vi medlemmer. Siden oppstarten har medlemmstallet vokst jevnt og trutt, og jeg håper det fortsetter med det fremvoer. Ta deg to minutter og meld deg inn gjennom forbundets hjemmesider og hjelp oss med å hjelpe dere.

Da gjenstår det bare å takke for i år, og begynne å glede seg til neste år. Vel blåst og stort klapp på skulderen til Frode Fagerli og hans stab som nok en gang har gjort NM-uken til en historisk uke de aller fleste vil huske langt utover sommeren. Vi ses neste år!