Daniel Negreanu eksklusiv del 1: Super High Rollers, holde følge med de unge og forberede seg til PSPC

Daniel Negreanus første registrerte pengeplasserig i databasen HenDon Mob var i 1997, da han virkelig var Kid Poker. Siden da har han vunnet over $ 35 millioner i turneringsgevinster, spilt om potter på flere millioner dollar i cash games, og det er laget en dokumentarfilm om livet hans. Han har med andre ord sett det meste pokerverdenen har å by på. I alle fall frem til PokerStars Players No Limit Hold'em Championship (PSPC) arrangeres ...


Daniel Negreanu kunngjør PSPC til et fullpakket lokale i Praha

Han skal annonsere PSPC under PokerStars Championship Praha. Som en en viktig støttespiller under planleggingen av arrangementet – avhenger mye av Negreanus profesjonelle rykte på om PSPC blir en suksess eller ikke. Selv om det fortsatt er tidlig (PSPC er ikke før i januar 2019), er han sikker på at prosjektet blir en suksess. I en PokerStars-blogg sa Negreanu: «Jeg tror dette blir et prestisjefylt arrangement. PokerStars har snakket mye om hvordan de kan arrangere noe som virkelig vekker interesse i pokermiljøet, og dette er måten de følte de kunne gjøre det på».

Det er på tide å gjøre seg klar for PSPC

Det er over 300 Platinum Pass verdt hele $ 30 000 tilgjengelig til PokerStars-spillere. Disse består av innkjøp til PSPC verdt $ 25 000, i tillegg til å dekke reisekostnader og oppholdet på Bahamas. La oss si du vinner et Platinum Pass, og sikrer deg en plass i turneringen.

Det er vel ikke særlig realistisk at du vinner? Hva med å bare komme i pengene? Heldigvis ser Negreanu mye mer positivt på sjansene dine. I del én av dette eksklusive intervjuet kan du finne ut hvordan du bør forberede deg til PSPC, og hva som møter deg i denne turneringen med innkjøp på $ 25 000.

PokerStars-skolen (PS): Har du en fast rutine før du spiller store pokerturneringer?

Daniel Negreanu (DN): Jeg har faste rutiner i livet mitt uansett. Nøkkelen er nok søvn, det er jeg flink til. Jeg sover åtte timer hver natt, uten unntak. Når det kommer til forberedelser, er det viktig med en god frokost, sunne grønnsaker og en proteinshake – eller noe i de baner. Sørg for det ikke er noe som distraherer deg, fokuser på hva du skal gjøre den dagen.

PS: Er det best å spille mye poker i tiden før turneringen, eller ta en pause slik at man er uthvilt?

DN: Jeg har hatt suksess med begge deler. Hvis ting går bra, og du vinner mye, er det best å spille mye poker. Hvis ting derimot ikke går så bra, og du taper mye, kan en pause noen ganger få hodet på rett plass og gi deg en sunn frykt. En sunn frykt holder meg på tå hev.

PS: I PSPC vil det sannsynligvis være hundrevis av spillere som aldri har spilt en turnering med et innkjøp på $ 25 000 før. Har du noen råd til hvordan de bør spille tidlig i turneringen, slik at nervene ikke tar overhånd?

DN: I disse turneringene starter man vanligvis med så mange sjetonger sammenlignet med blindene, at det ikke er nødvendig å risikere mye tidlig. Hvis du ikke er helt komfortabel ennå, foreslår jeg at du starter litt forsiktig. Det er viktig å tenke seg godt om, finne ut hvem de mest aggressive spillerne er, hvem som har kvalifisert seg på samme måte som du, og hva de andre tenker om deg. Etter et par timer har du dannet deg et inntrykk av bordet, og senere kan du utnytte dette.


Vinnere av et slikt Platinum Pass får en pakke til Bahamas verdt $ 30 000

En av de største feilene folk gjør er å tenke, «Jeg skal vinne denne turneringen». Det er ikke mulig å vinne turneringen på det første nivået, du kan bare tape den da.

PS: Er det en tabbe av de som kvalifiserer seg til PSPC å ikke ta sikte på å kose seg?

DN: Jeg har merket at jeg spiller den beste pokeren når jeg koser meg, uansett om det er fordi jeg møter veldig gode motstandere eller praten rundt bordet er god. Hvis du stresser deg selv slik at du ikke nyter situasjonen, er det større sjanse for at du ikke spiller ditt beste.

Det beste er å være så komfortabel som mulig, og dette vil nok være vanskelig for mange i starten. Etter noen timer oppdager du kanskje at det bare er poker, det samme spillet du spilte for å komme dit! Den eneste forskjellen er at du nok møter litt bedre spillere, men det er fortsatt bare poker.

PS: Er halve vitsen med å spille borte hvis man ikke koser seg?

DN: Jeg tror det er viktig å gi slipp på forventningene for å kose seg. Du stresser bare mer hvis du legger for mye press på å komme i pengene eller vinne. Hvis du ikke har noen forventninger, men reiser for opplevelsens skyld og spiller på den måte du selv liker, blir du ikke like skuffet hvis du taper. Mest sannsynligvis taper du! Du har ingenting å tape hvis du ikke forventer noe.

PS: Hvis vi legger bort PSPC en stund, hvordan ser en vanlig Super High Roller ut i 2018?

DN: Det er mange profesjonelle spiller med. Turneringen jeg spiller nå (en $ 100 000 på Bellagio, hvor Daniel endte på andreplass og vant $ 936 000) er den vanskeligste turneringen jeg noensinne har spilt i. Den hadde 20 spillere fra start – ingen har en jobb, ingen er hobbyspillere og alle er svært dyktige spillere.

Men andre ord en svært tøff turnering. I disse turneringene er det som regel 20 proffer og tre hobbyspillere. Selv hobbyspillerne er vanskelige å spille mot i noen tilfeller, det er smarte folk med nok penger, de vet at de ikke er favoritter og er her for opplevelsens skyld. Det er nesten bare toppspillere som bruker slike summer på en turnering. Det er velkjent, så lenge man ikke er Phil Hellmuth, at dette er de beste spillerne i pokerhistorien når det kommer til No Limit Hold'em.


Phil Hellmuth har ofte vært avvisende til den nye typen pokerspillere

PS: Med så mange gode spillere i Super High Rollers, er det store forskjeller mellom spillerne eller er variasjon i spillet en viktig faktor siden alle er jevngode?

DN: Variasjon kommer nok til å bli en større faktor når du har en konsentrasjon av spillere som er veldig, veldig gode. Det er selvsagt noen spillere som er bedre rustet enn andre, forskjellene er helt klar mindre enn i for eksempel en $ 5 000 PCA Main Event. (I akkurat den turneringen), vil alle disse spillerne ha en enorm fordel og høy avkastning på investeringen sin.

Når de kommer til ROI (avkastning på investeringen), kostet WSOP Main Event meg $ 10 000, og jeg tror de pengene er verdt omtrent $ 40 000–$ 50 000. Det er en ROI på 400 %. I en Super High Roller er en ROI på 15 % veldig bra.

PS: Alle må tror de har en fordel når de bruker så mye penger på disse turneringene. Det er ikke mulig at alle har en fordel. Lurer noen av spillerne seg selv når det ikke er et vinnende spill for dem?

DN: Hvis 20 personer spiller en turnering og det ikke er rake, tar per definisjon noen av personen feil hvis de tror de har en fordel. High Rollers har vanligvis ikke rake på første innkjøp, så tar de rake på det andre innkjøpet, mange spillere betaler altså ikke rake. Det betyr at hvis de bare er litt bedre enn å gå i null, så tjener de penger på disse turneringene. Dette skjer vanligvis når noen få amatører med. Hvis du tar amatørene ut av ligningen, er minst 20–30 % av startfeltet tapende spillere.

Jeg brukte alltid å spøke med folk om at du kan være den femte beste spilleren i verden, men hvis du spiller mot de fire beste, er det du som blir lurt!

PS: Ut i fra hva jeg har sett, spiller folk mye roligere før floppen enn før. Stemmer dette?

DN: Rundt 2011–2012 tok folk helt av. Det ble høynet i hytt og pine, ingen ville gi seg. Alle var like selvgode. Jeg har hele tiden visst at det var dumt. Det er rett og slett ikke god poker! Utviklingen er at folk forstår at det ikke er nødvendig. Vi ser fortsatt 3-bet, men langt fra like mange 4-bet. Vi ser også at langt flere forsvarer blinder, syner og ser flopper. Da 5- og 6-bet var vanlig spilte ikke mange spillere slik, og nå har de enten tilpasset seg eller er arbeidsløse.


Negreanu i 2009 når 6-bet med A-Q var helt «vanlig»

PS: Irriterer det deg at resten av pokerverden endelig har skjønt det samme som du?

DN: Nei, jeg er faktisk glad for det. Fra 2003–2005 var jeg i en liga for meg selv når det kom til ferdighetsnivå. Jeg gjorde ting som var forut for sin tid. Det gjorde ærlig talt spillet for lett. Jeg vant alt, og det var ikke en gang vanskelig.

Jeg var ikke lenger interessert i å forbedre meg, men ferdighetsnivået i Super High Roller de to siste årene er så mye høyere enn hvor jeg var, selv om jeg er mye bedre nå enn i 2004

PS: Er det kun fordi gjennomsnittsnivået på eliten er så mye høyere?

DN: Jeg synes det er respektløst når Phil Hellmuth snakker om at disse spillerne er idioter og ikke særlig gode. De bruker 12–14 timer hver dag på å studere spillet. Det er sannheten bak enhver industri – du kan ikke la være å studere i 15–20 år, for så å komme tilbake og forvente at du skal slå dem. De har det høyeste nivået, er i sin beste alder og jobber hardt hver dag. Du er dum hvis du tror du kan holde deg konkurransedyktig mot dem uten å jobbe like hardt.

I del 2: Daniel Negreanu snakker om hvilke unge spillere som gir han mareritt ved bordene, betydningen av Black Friday og om en som kvalifiserer for et Platinum Pass virkelig kan vinne PSPC ...