Donalds blogg: Rettsak i Drammen

 Hei!

I dag har det vært rettssak i Drammen, og jeg stilte som vitne. For spesielt interesserte og for fremtidig referanse, følger her en komplett gjennomgang av saken fra mitt synspunkt. Tiltalte selv inviteres til å fylle ut med mer detaljer om han ønsker.

Saken

Coffegeir, heretter bare kalt Geir, drev i 2011 en pokerklubb i Drammen. Det ble arrangert ukentlige turneringer, normalt med 300 og 500 kroner i startavgift. Lørdag 5.november ble det arrangert en big-deal-turnering, som det kostet 1000 kroner å være med på, og akkurat denne kvelden slo politiet til. Dagbladet hadde en artikkel om saken.

Geir nektet gjentatte ganger å vedta forelegg på kr 12000, og saken ble dermed oversendt tingretten som offentlig straffesak. Siktelsen gjelder overtredelse av straffelovens paragraf 383:

§ 383. Den, som paa offentligt Sted foranstalter eller yder Husrum til Lykkespil, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder.

Sakens kjerne er altså hvorvidt den aktuelle pokerturneringen kan regnes som lykkespill. Straffeloven gir oss følgende presisering av dette begrepet:

§ 299. Som Lykkespil ansees alle Spil om Penge eller Penges Værd, ved hvilke paa Grund af Spillets Art eller Indsatsernes Høide det vindesyge Øiemed fremtræder som det fremherskende.

Påtalemyndighetene viser til lotteritilsynets informasjonsskriv om poker der det fastslås at poker et å forstå som et "lotteri", og at poker dermed er ulovlig.

Videre viser de til Askøy-dommen. I Askøy ble det arrangert en 300-kroners rebuy-turnering, med gjennomsnittlig innkjøp på omtrent 900 kr. De to tiltalte blir dømt både etter straffelovens §383, lotterilovens §17 og alkohollovens §10, til hver å betale en bot stor kr 10000.

Forsvarets strategi

I dagens sak, så hadde Geir valgt å stille uten advokat. Ved forberedelsene hadde han riktignok konsultert med en advokat flere ganger, og fått gode råd og tilbakemeldinger både om saken, og det at han selv skulle føre forsvaret.

Strategien til forsvaret er å få fram at poker er et svært vidt begrep, og at det er en fundamental forskjell mellom turneringspoker og cashgames. Spesielt vil Geir peke på at i en turnering over hundrevis av hender, så vil tilfeldighetsmomentet totalt sett være betydelig mindre enn det er i en enkelt hånd i et cashgame, og ferdighetsmomentet i turneringsspill har dermed avgjørende betydning. Videre er planen å poengtere at hverken lotteritilsynets skriv, eller Askøy-dommen, tar eksplisitt hensyn til dette faktum ved turneringspoker, men bare baserer seg på generelle betraktninger om poker.

Forsvarets muligens sterkeste kort er de svenske dommene i Grebbestad-saken. I mars 2007 ble det arrangert en pokerturnering i Grebbestad med €250 i startavgift. Politiet gjennomførte enrazzia, og arrangørene ble tiltalt for dobbleri (ulovlig arrangere lotteri). Saken kom etter hvert opp i den svenske lagmannsretten. I domspremissene der skilles det klart mellom turneringsspill og cashgames, og konklusjonen er at hovedturneringen ikke kan anses som et lotteri:

"...de pokerspel (Texas Hold'em) som förekom vid turneringen EPC 2007 i Grebbestad, kontantspelen (cash-games) utgör spel vars utgång till väsentlig del beror på slumpen i den mening som avses i 16 kap. 14 § BrB, medan huvudturneringen och sidoturneringarna (sit-and-go) inte utgör sådant spel."

Av betydning for dommen var sannsynligvis vitnemålet til Erik Broman, som har doktorgrad i matematikk. Fra dommen leser vi:

"Utifrån sina erfarenheter som matematiker drar han slutsatsen att det turneringsspel som spelades i Grebbestad är ett skicklighetsspel. Enligt hans uppfattning är det fråga om ett skicklighetsspel när det finns stort utrymme för att med egna kunskaper påverka spelets utgång. Det ska dock inte vara fråga om triviala kunskaper som är enkla att tillägna sig. Enligt Erik Broman är det svårt att säga vilket utslag skickligheten ger om endast en hand spelas men han är övertygad om att skickligheten och "de stora talens lag" är avgörande vid 40 spelade händer. I sitt utlåtande har Erik Broman redovisat något om de överväganden en skicklig spelare gör i varje situation av spelet. När det gäller betydelsen av skicklighet i en turnering som den i Grebbestad har han i utlåtandet konstaterat att en deltagare som klarat sig till finalbordet, dvs. är bland de 10 sista spelarna, kommer att ha spelat 500 händer och att det är osannolikt att en oskicklig spelare skulle klara av det."

Videre ble det framlagt et skriv av Erik Broman "Utlåtande: Poker, tur eller skicklighet?"

Saken ankes til svensk høyesterett, men konklusjonen at turneringspoker ikke kan anses som lotteri blir bekreftet.

Mine forberedelser

Jeg ble for noen uker siden spurt om å vitne i saken, med mål om å få belyst forhold rundt ferdigheter og tilfeldigheter i turneringspoker. I mine forberedelser har jeg vært i kontakt med Erik Broman, og fikk blant annet ideer rundt de pedagogiske utfordringene i et slikt vitnemål. Jeg fikk også tilsendt hans "utlåtande", som ble fremlagt som bevis i dagens sak.

Videre undersøkte jeg i hvilken grad det blir forsket på texas holdem ved universiteter og vitenskapelige miljøer. Jeg var allerede klar over en gruppe i Canada, University of Alberta, Computer Poker Research Group, men ikke i hvilket omfang de arbeidet. Det er altså 12 professorer, stipendiater og studenter, som bruker store deler av sin arbeidstid på å forske på texas holdem. Det er ikke fordi de har tenkt å spille selv, men fordi texas holdem inneholder mange elementer som utfordrer forskningsfronten i kunstig intelligens. De har listet opp 44 publiserte artikler, inkludert 13 avhandlinger til mastergrad/doktorgrad. Jeg finner at det har vært forsket på texas holdem ved flere andre universiteter rundt om i verden, og overraskende nok også i Norge. Tidligere sjakkspiller Fredrik A.Dahl har skrevet en artikkel "A Reinforcement Learning Algorithm Applied to Simplified Two-Player Texas Hold'em Poker". Denne artikkelen er fra 2001, og ble skrevet da Dahl jobbet ved Forsvarets Forskningsinstitutt. Jeg legger også merke til at Texas Holdem brukes i undervisningen ved NTNU. I informatikkurset IT3105 – Kunstig intelligens, så er første prosjektoppgave å lage et program som spiller full-ring texas holdem.

Om noe av dette er relevant i saken er usikkert. Men jeg synes det er interessant i seg selv, og det underbygger hvert fall at ferdighetselementet i holdem er betydelig.

Rettssaken

Rettssaken foregikk i Drammen Tingrett, Sal 2. Som vitne fikk jeg ikke tillatelse til å være tilstede i starten. Men jeg har blitt fortalt at mye tid gikk med på å forklare reglene for holdem, da hverken dommer eller aktor hadde noe kjennskap til poker, utover at det var et kortspill med 5 kort. En politimann som var med på razziaen var inne og vitnet, og så var det min tur.

Mitt vitnemål

Geir stiller spørsmål og styrer samtalen, mens jeg prøver så godt jeg kan å få frem det jeg har forberedt. Jeg begynner med å fastslå at poker er et ferdighetsspill, og forklarer det med at man hele tiden må gjøre valg, og at spillets utfall avhenger av dette valget. I tillegg nevner jeg at det er mange som lever av turneringspoker, og også at det forskes på texas holdem ved universiteter.

Geir spør om hva slags egenskaper en turneringsspiller trenger, og jeg får nevnt, og delvis utdypet, ord som tålmodighet, disiplin, psykologi, menneskekjenner, analytiske evner, hukommelse, dristighet og oppmerksomhet.

Geir spør om forskjellen mellom turneringsspill og cashgames. Jeg svarer at i cashgames så spiller man (som regel) om penger, og om man vinner en pot, så kan man ta de pengene å gå. Mens i en turnering, så spiller man ikke med penger, men med sjetonger/brikker/poeng, og man er nødt til å spille turneringen helt ut. På et senere spørsmål presiserer jeg at man må se på resultatet i en turnering som en helhet, på samme måte som at i en tennismatch, så er det sluttresultatet som teller, og ikke de enkelte ballene.

Så kommer Geir over på det sentrale, og ber meg sammenligne ferdighetselementet med tilfeldighetsmomentet. Her må jeg si at dette er to forskjellige aspekter ved turneringspoker, og at de ikke umiddelbart kan sammenliknes, men at jeg gjerne kan gjøre rede for ferdigheter og tilfeldigheter hver for seg. Men jeg legger til at om man antar at man har med en spiller som er helt uerfaren, eller har ingen ferdigheter, så vil han ha ingen sjanse til å overleve lenge i en turnering, så sånn sett så er ferdighetsmomentet helt avgjørende.

Geir ber meg sammenligne ferdighetene som trengs i poker med de som trengs i sjakk. Jeg sier at disse er absolutt sammenlignbare, men at det er gode grunner for å si at ferdighetselementene i poker er størst. Jeg viser så til at de beste sjakkcomputerne nå er betydelige bedre enn de beste sjakkspillerne, mens det samme ennå ikke gjelder for poker. Jeg nevner også at variant-treet i sjakk er omtrent 10^100 stort, at det ved passende antakelser er i samme størrelsesorden for fullring no limit holdem, men at sistnevnte er betydelig mer komplisert å analysere på grunn av at poker er et spill med ufullstendig informasjon.

Geir viser til det jeg innledningsvist nevnte om forskning, og jeg gjør rede for forbindelsen til kunstig intelligens, forskningsgruppen i Canada, Fredrik Dahls artikkel, og prosjektoppgaven ved NTNU.

Geir viser til en av de svenske dommene, og Erik Bromans uttalelse om at etter 20-60 hender så er ferdigheter viktigere enn tilfeldighetene. Jeg gjentar at jeg ikke kan tallfeste en slik sammenheng, og jeg gjentar også at om vi antar at en deltaker er helt uten ferdigheter, så vil dette stemme. Geir viser videre til side 7 i Erik Bromans skriv, der det står at etter 165 hender så er ferdighetene av avgjørende betydning. Jeg gir min tilslutning til det utsagnet.

Geir tar fram Askøy-dommen, og siterer universitetslektor Erik Wold: "begrepet lykkespill må forstås slik at det også omfatter spill der ferdigheter har en viss betydning, såfremt det spilles med høy innsats." Geir spør om jeg vil anse at ferdighetene i turneringspoker har en "viss" betydning. Jeg stusser litt rundt ordet "viss", sier jeg oppfatter det som en liten del, eller brøkdel, eller tiendedel, eller noe der, og i så fall, så ville jeg ikke sagt "viss", men heller sagt "vesentlig" eller "betydelig" om ferdighetene i turneringspoker.

Avslutningsvist har Geir et spørsmål om hva det er ved turneringspoker som appellerer til meg. Jeg svarer at det er de intellektuelle utfordringene, og legger til at jeg tror det gjelder de fleste deltakerne, og at folk ikke er med på turneringer fordi de vil spille lotteri.

Så overtar aktor, og spør om jeg like gjerne kunne spilt pokerturneringer uten innsats. Jeg svarer at det blir litt kjedelig, og at vi bør ha noe å spille om. Jeg legger til at for min del trenger det ikke være så mye, da jeg lever meg inn i turneringen uansett. Aktor har diverse andre spørsmål som ikke er spesielt kritiske eller interessante. Det spørsmålet jeg hadde forventet, var om man var nødt til å ha flaks for å kunne vinne turneringer eller lykkes i poker. Her var jeg usikker på om jeg først ville presisere begrepet "flaks", eller hoppe direkte til noe i retning av "nei, de som er gode er ikke avhengig av flaks, men heller å unngå uflaks, det er de som er dårlige som trenger flaks for utligne det de mangler i ferdighet".

Det jeg synes manglet i mitt vitnemål var å tydeligjøre enda bedre effekten av å spille mange hender, gjerne med henvisning til store talls lov. 

Aktors prosedyre

Det er 10 minutters pause før de avsluttende prosedyrer. Aktor er først, hun leser opp diverse paragrafer, og kommer omsider til sakens kjerne, om ferdighetsmomentet er dominerende i turneringspoker. Dette avfeier hun ved å henvise til vitnet med doktorgrad i matematikk, som hadde uttalt at det ikke var mulig å sammenligne ferdigheter og tilfeldigheter. Deretter bruker hun mye tid på å lese opp deler av Askøy-dommen, og peke på likhetstrekk med dagens sak. Underveis går hun inn på straffelovens §299 og kravet om at utsikten til gevinst må være fremtredende, og leser fra Askøy-dommen ".. hovedformålet med virksomheten var pokerspill med utsikt til gevinst, og (..) det sosiale elementet var underordnet". Her hadde jeg i mitt vitnemål prøvd å få fram at det er en tredje mulighet, de intellektuelle utfordringene, som var det sentrale. Aktor bruker derimot mitt vitnemål omtrent slik: "Vi hørte vitnet si at deltakerne er motivert av de intellektuelle utfordringene. Altså er det ikke det sosiale elementet som er det sentrale, men poker om gevinst."

(Nå har jeg prøvd å skrive denne bloggen så nøytral som mulig, men i avsnittet over måtte jeg bryte med det. Jeg ble lettere sjokkert over hvordan aktor, med sin lite tilslørte mangel på logikk, brukte deler av mitt vitnemål.)

Geirs prosedyre

Så var det Geir sin tur til å oppsummere saken. Det han fikk best fram, var dette med domsavsigelsene i Sverige. Geir leste opp den svenske lovteksten, og viste til at den var helt tilsvarende den norske. Videre argumenterte han at siden svensk og norsk rettsforståelse er lik, så burde man komme til samme konklusjon om turneringspoker. 

Veldig bra var også at Geir påpekte en direkte feil i Lotteritilsynets begrunnelse for at poker skal være ulovlig. Fra informasjonsskrivet om poker leser vi "Norge er ikke alene om å forby poker og pokerklubber. Internasjonalt blir poker som oftest tilbudt under streng kontroll i tilknytning til et kasino. I land som har tillatt kasino er det ikke tillatt med det en kan kalle uregulert poker. Heller ikke land som fører en mer liberal pengespillpolitikk tillater uregulert poker."
Her kunne Geir si "Ja, men dette gjelder kun kontantspill. Turneringsspill er noe helt annet, og det tillates utenom kasinoene, for eksempel i Sverige".

Geir brukte også litt tid på Askøy-dommen og uttalelsene fra Erik Wold, blant annet "Selv om deltakernes ferdigheter nok vil gi tydelige utslag ved en større mengde spilleomganger, er likevel tilfeldighetene av vesentlig betydning hvis man betrakter omgangene mer isolert." Her argumenterer Erik Wold for at kontantspill må oppfattes som lotteri, men om vi betrakter turneringsspill, så ser det unektelig ut som han argumentere for det motsatte.

Avslutning

Aktor mente Geir har forbrutt seg på straffelovens §383, og la ned påstand om en bot stor kr 14400. Geir erklærte seg uskyldig og la ned påstand om frifinnelse. Dom i saken faller tirsdag ca kl.14.

Nettavisen har skrevet litt om saken her.