Norsk poker i medvind - del I

Den siste uken har norsk poker virkelig hatt vind i seilene med flere store gevinster. Her får du første del av en meget patriotisk oppsummering.

1. Johnny Lodden - 3. plass PokerStars EPT Grand Final

Vi starter med den største. Johnny Lodden. For en spiller! Etter å ha tømt hele magasinet og mer til med nesten-plasseringer på EPT de siste årene traff han blinken i Monte Carlo forrige uke. Johnny strebet litt på den første dagen og stoppet på 48.000, men så var det full fart fremover. Johnny knuste all motstand på dag to, og pakket ned over 600.000 når dagen var over. Nestemann på listen var godt under en halv million. Ren dominans!

Tredje spilledag ble ikke veldig annerledes. Johnny viste ingen tegn til å ta foten av gasspedalen, og fosset gjennom dagen og feltet. Det var litt startvansker med et par bløffer som ikke satt, men det skriver vi av på innskyting av siktet. For når dagen var over var Johnny igjen i klar ledelse med 1,2 millioner og igjen hadde han et stort gap ned til nestemann på listene. Irske Steve O'Dwyer lå over en kvart million bak Johnny, og nå var det bare 34 spillere igjen av de 531 som startet.

Når feltet kom ned på 22 spillere satt Johnny godt i stolen med over 2,4 millioner foran seg. Nestemann nå var selveste Daniel Negreanu med halvparten og 1,2 millioner! En lei hånd helt på slutten av dagen sendte Johnny tilbake på 1,4 millioner og tredjeplass av de 16 siste spillerne.

Så var det klart for selve skjebnedagen. Den femte dagen. Dagen hvor Johnny Lodden så ofte før har måttet pakke sammen tingene sine og forlate turneringen rett før det viktige finalebordet. Alle tenkte det. Johnny tenkte det. Skulle det kunne skje enda en gang? Alle håpet på det samme svaret som Johnny: "Nei, denne gangen går det!"

Og når jeg skriver alle, så mener jeg alle. Jeg snakket med journalister, venner, spillere og tilskuere fra inn og utland, hele europa. Alle heiet på Johnny. Alle var enige om at ingen fortjener et finalebord mer enn akkurat han. Han som har vært så nær så ofte, og som selv uten en stor turneringsseier til navnet sitt er en motspiller ingen ønsker å ha på bordet sitt. Det sier ikke lite om Johnny Loddens posisjon i pokermiljøet.

Sjukeste potten jeg har sett

Den femte dagen krevde sitt av mange. Halvparten av spillerne måtte ut av turneringen før de siste åtte kunne gå til sengs i påvente av finalebordet dagen etter. Vi mistet tungvektere som John Juanda, Freddy Deeb, Victor Ramdin og Andrew Lichtenberger. Men ikke Johnny Lodden! Det var riktignok nære på, faktisk så nære som det er mulig å komme. For i det som kanskje var turneringens mest omtalte pott holdt det på å gå skikkelig galt.

Johnny hadde droppet helt ned til 450.000 og lå nesten sist. Dominansen fra de tre foregående dagene var borte. Var det finalebordsspøkelset som raslet med kjettingene igjen? Var Johnny preget av situasjonen, eller var det bare normal varians? Uansett fikk Johnny en livsviktig dobling når han vant en flip mot John Juanda, før denne meget spektakulære potten dukket opp.

Det var ti spillere igjen. To bord med fem på hver. En fra det siste bordet, to fra det offisielle finalebordet. Vasili Firsau åpnet til 125.000 fra cutoff før Johnny gikk all in med sine 800.000. Så kom synet fra chipleader Steve O'Dwyer, før også Firsau synte seg all in. Hele rommet pauset i spenning. Om O'Dwyer skulle vinne potten ville han slå ut både Firsau og Lodden, og finalebordet ville være klart.

O'Dwyer viste to niere. Johnny viste AQ og Firsau viste A5. Dealeren snur opp de tre første kortene. Det første som vises er en nier. Håper er så godt som ute for både Firsau og Johnny. De to siste kortene er en femmer og en toer. Jason Mercier som sitter på bordet spretter opp og løper bort til det andre bordet for å fortelle at det er over for dagen, og at alle er sikret en plass på finalebordet. Kun Egil "Drillo" Olsen og meget religiøse mennesker ville beholdt håpet for noe annet på dette tidspunktet. Eneste mulighet var en runner-runner straight med en treer og en firer.

Så la dealeren opp en firer på turn. Slik er det alltid. Turnkortet åpner en dør, men på andre siden er det alltid falskt håp og et nådeløst riverkort. Men ikke denne gangen! Riverkortet var den vakreste ruter tre Johnny Lodden har sett i hele sitt liv, og han vant potten sammen med Vasili Firsau ettersom de begge fikk straight. Ettersom Johnny hadde mye mer chips en Firsau fikk han brorparten av potten, og var tilbake i spill med 1,5 millioner.

Når Jason Mercier kom tilbake til bordet trodde han ikke sine egne øyne. Han poengterte det alle allerede visste. Johnny hadde under 2% sjanse til å overleve denne potten. For Firsau ble håpet kortvarig. Han ble slått ut bare et par minutter senere. Johnny Lodden kom seg til finalebordet. Endelig!

Tidenes beste finalebord

Om vi ikke hadde fått nok dramatikk på de fem første dagene skulle vi utvilsomt få det på finalebordet. Sjeldent har vi sett et sterkere felt. Vi hadde to tidligere EPT-vinnere, noe som er ekstra spennende fordi ingen har klart å vinne to ganger i løpet av de ni sesongene dette har pågått. Vi hadde fire medlemmer av verdens beste profflag, Team PokerStars. Vi hadde O'Dwyer som var på sitt fjerde EPT-finalebord på halvannet år. Vi hadde Triple Crown-vinner Jake Cody. Vi hadde superstjernen Daniel Negreanu som satt på sitt tredje strake finalebord, og vi hadde Johnny Lodden.

Grant Levy røk ut tidlig. Jason Mercier slo følge kort tid etter. Deretter gikk Noah Schwartz og Jake Cody ut, og vi ville ikke få noen dobbeltvinner denne gangen heller. Daniel Negreanu klarte bare en fjerdeplass til tross for storformen han helt tydelig er i om dagen, og plutselig var de tre spillere igjen. De hadde allerede spilt i mange timer denne dagen, og fem lange dager før dette. Spillerne begynte nok å bli slitne. Kanskje var det en faktor for Johnny når han spilte en pott han kanskje kunne tenkt bedre gjennom underveis. Det endte med flere høyninger frem og tilbake mellom Johnny med QT på hånden og O'Dwyer med to seksere. O'Dwyer klarte å sette inn hele stacken sin først, og dermed måtte Johnny syne og de hadde omtrent like stor mulighet til å vinne potten. Det ble O'Dwyer som trakk det lange strået, og nå lå Johnny sist. Med seier i denne nøkkelpotten hadde han vært klar for heads up-spill mot Andrew Pantling, som normalt sett burde være overkommelig motstand for Johnny.

Slik gikk det altså ikke, og når det ikke lenge etterpå kom en pott hvor Johnnys AJ ikke var nok mot O'Dwyers AT var det slutt. Johnny Lodden ble nummer tre, og noterte seg for sitt beste resultat i karriæren med 3,5 millioner kroner i premie. Skuffet der og da, men garantert meget fornøyd og ikke minst lettet i ettertid. Finalebordsspøkelset hadde satt kjettingene i vrangstrupen, snublet i trappa og blitt stuet tilbake i skapet. Uten denne ryggsekken blir det bare enda morsommere å følge Johnny Lodden i turneringer fremover!

---

Les del to av denne artikkelen i morgen.