Ny bragd i København

Det har blitt en tradisjon. Når det er storturnering i København er det en nordmann med i kampen om seieren.

Vi nordmenn er godt vant med norsk suksess rundt pokerbordene i vårt naboland i sør. PokerStars og EPT har besøkt den danske hovedstaden årlig de siste åtte årene, og aldri har vår beste spiller blitt dårligere enn nummer tolv i noen av disse turneringene. Finalebord har kommet nærmest på bestilling, men seieren har så langt uteblitt. For noen dager siden kom vi nære igjen, men nok en gang ble vi slått på målstreken.

Morten Klein kjenner godt til København. Han har spilt om store penger her før, og er en av åtte nordmenn som har deltatt på et EPT-finalebord i nettopp København. Det var for to og et halvt år siden, og det endte med tredjeplass og 1,4 millioner danske kroner i premie. I helgen kom Morten enda ett hakk lenger, og ble nummer to. Premien ble ikke like stor, men 850.000 danske kroner er likefullt meget god betaling for fem dagers jobb.

Sterkt felt

Turneringen samlet mange gode spillere. Mange av Danmarks beste var på plass for å prøve å sikre seieren i historiens første WPT-turnering på dansk jord. En av de mest profilerte danskene er PokerStars-proffen Theo Jørgensen. Han tok seg videre til den andre spilledagen, men der stoppet også ferden for Jørgensen. Det samme skjedde også med to norske profiler som hadde tatt turen over Skagerrak. Både Elisabeth Hille og Yngve Steen røk ut på dag to av turneringen, og måtte reise hjem til Bergen tomhendte.

I motsetning til disse tre var det flere kjente navn som endte blant de 27 beste spillerne og dermed fikk med seg en pengepremie hjem. Amerikanske Steve O'Dwyer spiller de fleste store turneringene som arrangeres i Europa, og fikk sitt andre gode resultat på Casino Copenhagen i år. I februar ble han nummer syv i PokerStars EPT København, slått av blant andre Åge Ravn fra Narvik som endte på tredjeplass. Denne gangen ble det «bare» 18. plass på den omreisende O'Dwyer.

Danskene var naturligvis godt representert på de siste bordene også. Jan V. Sørensen er en meget erfaren og kjent dansk spiller, og sammen med unge Claus Nielsen og Peter «Zupp» Jepsen var han blant de største hjemmefavorittene mot slutten. Ingen av disse tre klarte seg hele veien til finalebordet denne gangen, men Danmark hadde likevel to andre spillere tilstede der. Den ene av disse, Philip Jacobsen, slo ut den andre etter kort tid. Jan Djerbergs A9 var ikke god nok mot landsmannens to tiere, og det ble ikke bedre enn sjetteplass på Djerberg denne gangen.

Neste spiller ut ble den ene av de to svenskene på finalebordet. Robin Ylitalo tapte først en stor pott mot Morten Klein før han ble slått ut av finalebordets eneste ikke-skandinav, amerikaneren Stanislav Barshak. Lykken var dog kortvarig for Barshak, som selv ble slått ut på fjerdeplass.

Tapte på målstreken

Tredjeplassen gikk til publikumsfavoritten Philip Jacobsen, som tapte på en av de kjedeligste måtene som er mulig i poker. Med to tiere hadde han svenske Emil Olsson all in med to firere. En av de bedre situasjonene man kan komme i når alle pengene havner i potten før felleskortene snus. Flop var J-T-2 med to ruter, og her økte Jacobsen sin ledelse fra 80% før flop til hele 96% vinnersannsynlighet. De siste fire prosentene som manglet viste seg i form av en ny ruter på både det fjerde og femte felleskortet, og når bare Olsson hadde en ruter på hånden vant han kjempepotten med flush, og Jacobsen ble slått ut på tredjeplass av Klein et par hender senere.

Morten Klein så ut til å ha kontroll på sin motstander i starten av heads-up duellen, men mot slutten av timen det tok de to å spille ferdig var det svensken som hadde overtaket. Til slutt var Klein uheldig med timingen, og havnet all in med K8 mot KK, og tapte kampen om seieren.