WSOPE Main Event: Phil Hellmuth vant!

WSOP Europa er ferdig, og nok en gang var det Phil Hellmuth som skrev historie. Ikke bare vant han sitt 13. WSOP-armbånd, han ble også den første til å vinne Main Event både i Europa og Las Vegas!

Finalebordet inneholdt som ventet flere store profiler. I tillegg til Hellmuth selv var både Joseph Cheong og Jason Mercier til stede. Mercier ble første spiller ut etter at hans AQ tapte for Sergii Baranovs AK, og Cheong hang på helt til en fjerdeplass, hvor også han var all in mot Baranov. Flop var A-K-6 med to ruter. Cheong hadde AQ uten ruter mot Baranovs KQ i ruter. Turn var ruter 2, og Cheong dro dødt før siste kortet.

Stephane Albertini endte på tredjeplass. Etter å ha spilt tålmodig hele finalebordet og doblet opp som shortstack flere ganger gikk det til slutt galt. Han var nok en gang inne med beste hånd, med JJ mot Hellmuths 77. River var en syver som ga Hellmuth beste hånd, og de var bare to igjen.

At det skulle bli Hellmuth og Baranov igjen til slutt kan nesten kalles rettferdig og beskrivende for finalebordet. Disse to involverte seg i soleklart flest hender i løpet av dagen, og var i mange klinsjer og store potter med hverandre.

Et øyeblikk så det ut til at Baranov skulle vinne denne duellen. Når de var fire spillere igjen var han kanskje heldig mot Hellmuth, men Hellmuth virket til å bli så påvirket at han gang på gang synte ned lett, med andre eller tredjepar fra flop og på skumle bord, Hellmuth lovet for åpent kamera at han skulle ta Baranov til slutt, og at det bare var et tidsspørsmål før ukraineren bløffet bort alle chipsene sine til han - i kjent Hellmuth stil med andre ord.

Det så en stund ut som at Hellmuth selv skulle ryke ut og at han var på dampende tilt han slet med å komme ut av. Han vant et par store potter hvor han selv spilte akkurat slik han akkurat hadde kritisert Baranov for å gjøre, og var heldig. Med 44 mot Cheongs QQ ledet Hellmuth ut, og hadde virkelig flaks når han traff en firer på turn.

Å vinne potter er den beste medisinen for tilt, og Hellmuth samlet seg raskt. Da begynte han også å plukke potter fra Baranov, og fikk en dominerende ledelse. En spennende pott var også når Baranov synte på river med konge høy - og slo Hellmuth som var på bløffetur med et straight-drag som aldri fyllte.

Med bare to spillere igjen ble det skikkelig enveiskjøring og dominans fra Hellmuth, som spiste opp Baranov, og til slutt satte inn nådestøtet med AT mot A4. Hellmuth jublet hoppende rundt bordet når seieren var et faktum.

Etterpå kommenterte Hellmuth at dette var den beste turneringen han hadde spilt i hele sitt liv. Kun en gang var han all in og i fare for å ryke ut. Det var på Dag 1, og motspilleren hadde kun ett vinnerkort.

At Hellmuth er i storform er det liten tvil om. Det er bare noen måneder siden han vant sitt forrige WSOP-armbånd, og denne uken har han ikke mindre en fire pengeplasseringer fra WSOPE, inkludert denne seieren.

Erik Seidel skrev følgende tweet når seieren var sikret: "Gratulerer til den fantastiske Phil Hellmuth. Om han fortsetter slik må vi alle begynne å gi han litt anerkjennelse."

Noe som illustrerer Hellmuths store frustrasjon. På tross av resultatene, som setter alle andre i skyggen, sliter han med å bli anerkjent som en av de beste pokerspillerne. Denne tweeten fra Doyle Brunson både varmer og stikker vil jeg tro:

"Gratulerer til den beste turneringsspilleren som noensinne har levd! Phil Hellmuth!"

Den beste, med reservasjoner altså. Uansett, Hellmuth har fjortjent både seieren og all rosen han kan få etter dette. Vi gratulerer!